logo

Search

Klima- og miljøverndepartementet (KLD) sa 17. april i år ja til Nordic Minings planlagte mineralutvinningsprosjekt i Sogn og Fjordane. Avgjørelsen er bygd på strenge miljøkrav og et stort antall konsekvensutredninger.

Arbeidet har så langt resultert i mer enn 60 delrapporter, hvorav over halvparten omhandler Førdefjorden og det planlagte sjødeponiet. Utredningene er de mest omfattende som noensinne er gjennomført i forbindelse med et mineralutvinningsprosjekt i Norge.

Det vil også bli gjennomført et miljøovervåkningsprogram hvor kontinuerlige målinger av partikkelkonsentrasjonene i fjorden vil bli overvåket av myndighetene og gjort offentlig kjent.

- De omfattende konsekvensutredningene i kombinasjon med miljøovervåkningen gjør oss trygge på at deponiet ikke på noe tidspunkt vil bli en trussel for livet i Førdefjorden, sier daglig leder Ivar S. Fossum i Nordic Mining.

I det videre vil vi besvare noen av de mest sentrale spørsmålene, påstandene og problemstillingene som har blitt reist i forbindelse med mineraldeponiet og de mulige konsekvensene for det marine livet i Førdefjorden.

1. Vil partiklene spre seg i fjorden?

Avanserte modelleringer basert på tester og grundige strømmålinger viser at restmineralene raskt synker til bunnen og danner ny fjordbunn (sedimenterer). Modellene viser at det er svært liten risiko for at partiklene vil spres utenfor området som er regulert til deponi. Dette gjør at vannlagene over og utover deponiet hvor det mest av det marine livet beveger seg, vil bli upåvirket. (Se figur nederst).

2. Vil det bli sluppet miljøgifter i fjorden?

Nei, det er verken planlagt, eller gitt tillatelse til, å slippe ut miljøgifter i fjorden. (jf. pkt 4.6.4 i departementets vedtak).

3. Hva består overskuddsmineralene av? 
Overskuddsmassen består av vanlige mineraler som finnes i den norske berggrunnen slik som kvarts, granat og amfibol. Innholdet er sammenlignbart med de naturlige bunnmassene som finnes i norske fjorder.

4. Hvorfor er det tilsetningsstoffer i overskuddsmassene?
Tilsetningsstoffer brukes i prosessen for å utvinne mer av verdimineralet rutil. Stoffenes funksjon er å få rutilen til å flyte til overflaten for å skille den fra andre mineraler. Tilsetningsstoffene ligner på stoffer som finnes i ordinære såper og vaskemidler. I tillegg brukes et flokkuleringsmiddel som for de minste partiklene til å klumpe seg sammen. På den måten kan nærmere 90 prosent av vannet i prosessen gjenbrukes. En del av tilsetningsstoffene følger restmineralene til deponiet i lave konsentrasjoner.  

5. Er tilsetningsstoffene farlige for livet i fjorden?
Nei, det er de ikke. Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Dette betyr at de ikke spres videre i miljøet. Tilsetningsstoffene finnes i svært lave konsentrasjoner som ikke gir noen skadeeffekter. Det er også gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Disse testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke vil gi noen negative effekter for organismene. 

6. Kan man spise fisk og sjømat fra Førdefjorden når deponeringen pågår?
Det er ingen problemer med å spise sjømat fra fjorden når deponeringen pågår. Det er ingen stoffer eller forhold som vil påvirke matkvaliteten og gjøre den dårligere.

7. Har deponiet konsekvenser for oppdrettsanlegg i fjorden?
Konsekvensutredningen viser at det ikke vil være noen effekter på de eksisterende oppdrettsanleggene. Disse ligger utenfor deponiområdet og på langt grunnere vann enn deponiet. Det vil derfor ikke være noen påvirkning av hverken mineralpartikler eller fra tilsetningsstoffene.

8. Blir villaksen påvirket av deponiet? 
Utredninger viser at deponiet ikke vil påvirke villaksen. Overskuddsmineralene transporteres i et lukket rør til fjordbunnen. Forsøk viser at mineralmassene raskt vil sedimenteres og bli til ny fjordbunn etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjelden dypere enn 30-40 meter i fjorden og vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Det betyr at deponiet og laksen kan sameksistere uten problemer i hele deponiets levetid.

9. Hva er effekten på fisk og bunndyr?
Det vil ikke være grunnlag for bunndyr i deponiet. Fisk har derimot en naturlig unnvikelsesrespons og vil svømme bort fra det regulerte området.

10. Kan dyrelivet etablere seg på deponiet etter avsluttet drift?
Det finnes en rekke studier av sjødeponier som viser at dyrelivet raskt etablerer seg på den nye fjordbunnen når driften avsluttes. Studiene viser at etter fem til ti år er mangfoldet like rikt som tidligere.

11. Kan partikler spres langt utover fjorden?
Målinger viser at strømhastighetene langs bunnen av Førdefjorden er mye lavere enn det som må til for å kunne flytte på den nye fjordbunnen.

12. Hvordan kan man kontrollere deponiet når det er i drift?
Det vil bli benyttet avansert utstyr for å kontrollere deponiet. De kontinuerlige målingene av partikkelkonsentrasjoner i fjorden vil også bli overvåket av myndighetene og bli gjort offentlig tilgjengelig. Det vil også bli etablert en bredt sammensatt ressurs- og dialoggruppe med ulike interessenter som skal følge opp og vurdere resultatene fra overvåkningen.

13. Er vedtaket i strid med naturmangfoldloven § 5?

Forholdet til naturmangfoldloven § 5 er grundig vurdert. Departementet mener det er liten sannsynlighet for at deponeringen vil føre til at forvaltningsmålet i naturmangfoldloven ikke nås.

14. Hvorfor har de fleste land forbud mot sjødeponi?

Denne påstanden er ikke korrekt. Vi kjenner ikke til noe land som har forbud mot sjødeponi, men mange har strengt regelverk og praksis slik som Norge. De fleste land med kystlinjer har imidlertid en beliggenhet, topografi og havstrømmer som ikke egner seg like godt til sjødeponi. Norge har en av verdens lengste kystlinjer og mange «stille» terskelfjorder, og har derfor flere områder som egner seg som et trygt og godt lagringssted. Det aktuelle området i Førdefjorden er et slikt sted. Den korte avstanden mellom gruve, prosessanlegg og deponi gjør også at miljøpåvirkningen blir mindre.

15. Er det et marked for restmineralene som skal deponeres?
Restmineralene som vil bli lagret i Førdefjorden kan ha flere anvendelsesmuligheter. Den egner seg blant annet meget godt til tildekking av forurenset fjordbunn, en slik løsning er blant annet benyttet i Oslofjorden. Nordic Mining har beregnet at opp til 20 prosent av restmassene kan bli benyttet til andre formål. Denne andelen vil forhåpentligvis økes over tid ettersom den globale etterspørselen etter steinmasser vokser. Nordic Mining har naturlig nok interesse av at denne andelen øker, arbeidet med dette vil derfor ha høy prioritet.

---------------------------------------------------------------

Figur 1

http://www.nordicmining.com/getfile.php/Bilder/Operations/Engeb%C3%B8/Engeb%C3%B8%20Engelsk/Bilder/Bilde%204%20tale.png

Fjorddeponiet: Skissen viser hvordan et lukket rørsystem vil transportere restmineralene på en trygg måte til deponiet på bunnen av Førdefjorden.

---------------------------------------------------------------

Se også vår brosjyre om deponiet.