Restmassene som planlegges deponert utenfor Engebø består av vanlige bergartsdannende mineraler i tillegg til en mindre mengde tilsetningsstoffer.
Hvilke tilsetningsstoffer er det snakk om?
- I prosessen benyttes 6 velkjente kjemikalier for å gjenvinne finkornig rutil fra malmen. Disse er ikke giftige, lett nedbrytbare og finnes i lave konsentrasjoner. Kjemikalienes beskaffenhet er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen.
- Kjemikaliet Magnafloc 155 benyttes for å gjenvinne ferskvann, og sikrer at finstoff ikke spres i fjorden.
Hva vet vi om Magnafloc 155?
- Magnafloc er velkjent innenfor den norske mineralindustrien og brukes blant annet for å rense drikke- og avløpsvann.
- Norge er det eneste landet i EU hvor Magnafloc er giftstemplet. Bakgrunnen er at stoffet kan være skadelig ved direkte eksponering i høye konsentrasjoner.
- I lave konsentrasjoner er stoffet ufarlig og det brytes raskt ned i naturen.
Er Magnafloc skadelig slik det vil benyttes på Engebø?
Svaret er nei. Det vil ikke være farlig verken for mennesker, fisk eller andre marine organismer. Konsentrasjonen av stoffet i selve avgangsledningen er 40 ganger lavere enn hva som kan regnes for å ha noen form for uheldig effekt, og etter deponering er konsentrasjonen nært utslippspunktet ca. 1000 ganger lavere. Konsentrasjonen er faktisk så lav at mange matvarer slik som kaffe og potetchips har langt høyere verdier.
En annen viktig egenskap ved stoffet er at det kort tid etter deponering løser seg opp til ufarlige og naturlige forbindelser, og samles derfor ikke opp over tid.